Bakgrunn for 1001 første dager
Hvorfor de 1001 første dagene i livet er så viktige?
Perioden fra unnfangelse til barnet fyller 2 år regnes som den viktigste tiden for utvikling i et barns liv, mer enn noen annen periode i livet deres. Barnehjernens utvikling bygger dels på modning og dels på de erfaringene barnet gjør i møte med sine omsorgspersoner og den konteksten familien lever i. Det er spesielt de områdene i hjernen som har med læring, språk og følelsesregulering å gjøre, som er sentrale for god psykisk helse og utvikling. Forskning viser at opplevelser og omsorg i denne perioden legger fundamentet for senere helse, kognitive evner og sosiale ferdigheter.
Det er i denne perioden grunnlaget legges for å lære å stole på, elske og kjenne medfølelse for sine medmennesker. Barnet lærer å forstå og håndtere følelsene sine, slik at det kan etablere gode relasjoner til andre i fremtiden. Dette kan oppsummeres slik:
- Hjernen utvikles eksplosivt i denne perioden og formes av både biologi og erfaringer. Hjernen etablerer grunnleggende “arkitektur” for tenkning, følelser og relasjoner. Tidlige erfaringer påvirker langvarige kognitive og emosjonelle ferdigheter.
- Ernæring, stress, søvn og miljøpåvirkninger i svangerskap og tidlig barndom kan “sette seg” biologisk (epigenetisk) og påvirke helse videre i livet. Omsorgsmiljøet; responsivitet, trygghet, reguleringsstøtte er avgjørende for hvordan hjernens struktur og funksjon dannes.
- Sensitive og responsive foreldre gir barnet reguleringsstøtte i form av hjelp med søvn, følelser, stress og atferd.
- Dette utvikler barnets selvregulering, som igjen predikerer læring, sosial fungering og psykisk helse senere i livet.
- Trygg, responsiv omsorg hjelper barnet å regulere stress og følelser, og legger grunnlag for psykisk helse, relasjoner og læring. Vedvarende stress i form av vold, rus, psykiske lidelser hos foreldre, fattigdom eller utrygg omsorg fører til kronisk aktivering av stress-systemet. Foreldres fysisk og psykisk helse, økonomi, bolig og arbeidsvilkår påvirker direkte barnets utviklingsmiljø. Ulikhet tidlig i livet: Sosiale forskjeller oppstår tidlig; universelle tjenester kombinert med målrettet støtte gir best effekt.
- Dette øker risiko for senere både somatiske og psykiske vansker.
- Evnen til å uttrykke følelser, forstå andre og etablere stabile relasjoner utvikles i et samspill mellom kognitive og relasjonelle erfaringer. Språk og sosiale ferdigheter: Tidlig samspill, lek og språkstimulering bygger ferdigheter som er avgjørende for skolegang og deltakelse. Barnets sosiale kompetanse utvikles på bakgrunn av erfaringer og læring i tidlige samspill.
- Økonomiske analyser (Heckman) viser at investeringer i de første leveårene gir størst avkastning og har høy samfunnsnytte.
- Forebygging er mer effektivt enn reparasjon av senere problemer. Tidlig innsats gir store livsløpsgevinster og er kostnadseffektivt sammenlignet med sen reparasjon.
Strategidokumentet peker på flere grupper små barn som krever tidlig innsats:
- Barn som er pårørende til psykisk syke/rusavhengige foreldre
- Ekstremt premature barn
- Barn utsatt for vold
- Barn som lever i fattigdom
- Barn i minoritetsfamilier eller flyktningfamilier
- Barn under barnevernsoppfølging
- Barn av foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser.
Viktige fokusområder for innsats i norske tjenester
Graviditet og fødsel innebærer at man blir foreldre og utvider familien med et nytt barn. Dette er en viktig livshendelse som involverer ikke bare den gravide kvinnen, men også partner, øvrig familie og tjenestene som bør tilbys. I de fleste kulturer blir graviditet og fødsel sett på som gledelige begivenheter. Å bli foreldre er en overveldende opplevelse både for mor og far, og er forbudet med fremtidshåp og selvrealisering. Graviditeten og fødselen av det første barnet betraktes som en sentral lovergangsperiode i livet, og er en tid fylt av glede og forventning, men også bekymringer og belastning. Et nytt barn gir nye følelser, tanker, og forventninger. For de aller fleste som venter barn for første gang, er det knyttet stor spenning. Det er ikke uvanlig at man både gleder og gruer, særlig når det nærmer seg fødsel. Og har du har barn fra før, vil et nytt barn kunne oppleves som en stor omveltning likevel.
For å støtte foreldre i denne omveltningen er det flere handlepunkter som er relevant for norske tjenester. Nedenfor følger et sett med anbefalinger basert på sped- og småbarnsstrategien våre kunnskapssentre (RBUP/RKBU) har utviklet.
- Fremme sensitivt samspill og foreldres kapasitet til å mentalisere barnet og tilby tilstrekkelig reguleringsstøtte.
- Utvikle og ta i bruk tiltak som har dokumentert effekt på foreldre–barn-interaksjonen. Relevante tjenester må tilby foreldrestøtte i form av foreldreveiledningsprogrammer som fremmer sensitiv og responsiv omsorg.
- Det bør være far- og medforelder-inkludering i alle tjenester; fleksible tider og språktilpasset informasjon.
- Tilby lavterskelkurs og hjemmebaserte programmer for familier med ekstra behov, samt støtte ved prematuritet, tvillingfødsel eller medisinske risikofaktorer.
- Anbefalt å bruke tiltak med kjent kvalitet (se Ungsinn).
Systematisk kartlegging av:
- Barnets utvikling (motorikk, språk, sosialt, emosjonelt)
- Foreldres psykiske helse og stress
- Familiens risikofaktorer (vold, rus, fattigdom, sosial isolasjon)
- Anbefalt å bruke verktøy med kjent kvalitet (se PsykTestBarn).
Tidlig innsats lønner seg, og innsats under svangerskapet og i de første leveårene gir den største gevinsten for barnet og familien. Nasjonale faglige retningslinjer anbefaler å kartlegge psykisk helse hos foreldre i løpet av svangerskap og barseltid.
- Kommuner bør ha lavterskeltilbud, som for eksempel gruppetilbud på helsestasjonen eller hjemmebasert oppfølging av helsesykepleier eller jordmor.
- Digitale løsninger for forebygging og tidlig intervensjon kan være et godt supplement.
- Et tverrfaglig kommunalt tjenestetilbud vil kunne tilby tidlige tiltak, og vurdere behov for samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Rutiner for henvisninger til spesialisthelsetjenesten og for samarbeid mellom instanser bør være tilgjengelig.
- Tidlig oppdagelse av depresjon, angst og belastninger hos mor og far.
- Tilgjengelige behandlingstilbud, lavterskel og gjerne hjemme- eller digitalt basert.
Tjenestene som tilbys hele befolkningen gir mulighet for å kartlegge og avdekke behov for ekstra oppfølging av familier. For å utnytte potensialet i de universelle tiltakene i velferdsstaten må følgende sikres:
- Styrket svangerskaps- og barselomsorg, samt helsestasjonenes rolle som universell arena. Tidlig og trygg svangerskapsoppfølging (ernæring, folat/jod, rus- og røykeslutt, psykisk helse). Systematisk screening for perinatal depresjon/angst og vold i nære relasjoner, med tydelige henvisningsløp. God barselomsorg og overgang til helsestasjon med hjemmebesøk.
- Samordnet oppfølging mellom svangerskapspoliklinikk, barsel, helsestasjon, fastlege, barnevern, NAV og barnehage.
- Tilbud om lavterskel, oppsøkende tjenester og hjemmebesøk; brukervennlige digitale kanaler og flerspråklig materiale. Flere hjemmebesøk for sårbare familier.
- Etablerte kontaktpunkter og koordinatorroller for familier med sammensatte behov.
Barnehager med høy kvalitet virker forebyggende og har positiv påvirkning på barnas psykiske helse. Særlig gjelder dette for barn i risikogrupper. Gode barnehager fremmer barnets utvikling og kan bygge motstandskraft gjennom godt samspill og gode relasjoner mellom de ansatte og barna. Høy samspillskompetanse hos ansatte i barnehager er en god investering i barnas psykososiale utvikling og læring. For å få til dette kreves bedre kompetanse i småbarnspedagogikk (1–3 år). Barnehagen som utviklingsarena krever høy samspillskompetanse og tidlig innsats for sårbare barn.
- Bedre samarbeid mellom barnevern, helsetjenester, BUP og familievern.
- Tidlig oppdagelse av vold, omsorgssvikt og foreldre med rus/psykiske lidelser.
- Styrket kompetanse på sped- og småbarn i barnevernet.
Tjenester som møter familier med minoritets- eller flyktningbakgrunn må:
- Tilby kultursensitive tiltak
- Sikre god tilgang til tolk og kulturforståelse
- Være oppmerksom på risiko for underoppdagelse av vansker.
- Tjenestene bør prioritere tiltak og kartleggingsverktøy med best tilgjengelig evidens.
- RBUP/RKBU sin rolle: Forskning, opplæring, tjenestestøtte, implementering.
Erfaring og forskning viser at mange tiltak uten god dokumentasjon benyttes på dette fagfeltet, derfor trengs:
- mer forskning, for å etablere kunnskap og hvilke tiltak som har potensial til å styrke foreldre og deres barn trengs mer og bedre forskning på enkelttiltak
- at godt dokumenterte og virksomme tiltak prioriteres fremfor tiltak uten eller med mindre dokumentasjon
- bedre implementering
Lag pekere/boks med lenke til Tiltakshåndboken, Ungsinn, PsykTestBarn, evt sett disse inn der det er relevant å vise til disse.
Lag en boks på siden med relevante kilder til rapporter, strategiplanen vår, NOU, retningslinjer!
